I steal pixz from verry amazing camera, yezz!


Ny jobb betyr nye rutiner, jeg sliter med å finne plass for trening. Merkelig hvor vanskelig det skal være å komme seg avsted til Elixia når senteret ikke ligger på en vei jeg allikevel skal til, eller er nabobygget til jobben som var tilfellet før. Kroppen har allikevel blitt litt brukt i dag på trapper som fører meg opp og ned 3. etasje og ned til vaskeriet. Å vaske klær er gørr, jeg velger tredemøllen gladerlig forann ondskapen av skitne klær.

I dag har jeg oppdaget ett sted som trolig kan bli mitt nye stamsted i Kristiansand; fremover skal jeg love deg at du jevnlig ser meg sitte hos Laurda´s cafebar i det som sannsynligvis kan være nordens beste sofa, med en svært god Frappechino i hånden. Jeg har lenge lett etter noe som kan bli "mitt sted", og idag fant jeg det. Kaffelivet skal gjennopplives. Kontoutskiften skal nok en gang avsløre alt for mange transaksjoner på kaffe og godt. Jeg liker kaffelivet.
Dagen har dessverre ikke bare dreid seg om velsmakende drikker og sittekomfort; foten min har nemlig blitt hardt skadet. Blodet sprutet og amputering var nesten nødvendig idet jeg snublet over noe udefinerbart rot på verandaen og tråkket rett i noe som nesten spiddet foten min. Heldigvis så leger Ole Brum - plaster det meste. Nå er jeg nesten frisk igjen, snille jenter leger fort som ordtaket sier.
I morgen skal turbuksa på og pølsene i termosen, en aldri så liten eventyrferd til Odderøya står nemlig på agendaen. God natt EVERBOTTHY.

I går var min første jobbdag på Lefdal elektromarked, så fra nå av kan du se meg stå i mobilavdelingen der. Jobben virker ok, og i morgen er jeg klar for semesterstart på studiene. Lang juleferie på sånne som meg!
Etter ett av tidenes beste år, så hadde 2011 mye å leve opp til. Året ble litt annerledes enn det forestående, og det var ikke fylt med like mye brytelser og nye opplevelser som 2010. 2011 skulle derimot bli en fortsettelse på det jeg begynte på; livet som student. Livet ble allikevel både annerledes og enklere i januar, da jeg fikk meg en liten hybel i Kvadraturen, nært både bussforbindelser, kafeer, shopping og alt annet Kvadraturen har å by på. Hybellivet i sentrum skulle vise seg å være definitivt mye bedre enn en større leilighet langt unna det meste.

I Februar gikk turen til Kina, der turen fikk en bokstaveligtalt pangstart med millioner av kinesere som fremdeles feiret nyttår. På vårt hotellrom i 15. etasje med utsikt over store deler av Beijing, eksploderte fyrverkeriene på andre siden av vindusglasset. Fyrverkeri på nyttår vil aldri bli det samme igjen. Timeplanen var stram, og vi rakk både å se Lamatempelet, Den himmelske freds plass, Den forbudte by, Kullhøyden, Et tehus, Det himmelske tempel, en Cloisonnèfabrikk, Åndealeen, Minggravene, En lokal landsby og ikke minst Den kinesiske mur. Turen var flott, og mitt første møte med Asia ga mersmak.

Etter å ha fyllt mine etterlengtede 20 år i mars, ble det bestillt en tur til Jordan i April. Destinasjonen het Aqaba, og var en turistby inneklemt mellom Saudi-arabia, Egypt og Israel. Mye av tiden gikk til strandliv, men vi dro også på en utflukt til ørkenen Wadi Rum og tok en firetimers busstur nord i landet for å bade i Dødehavet.

Med lite ferie til gode, ble sommeren tilbringt på jobben i Kristiansand. Vi fikk noen veldig fine dager i juli, og jeg fikk se Sørlandet på sitt aller beste.

Etter å ha vært på flere visninger, fant vi endelig en leilighet som falt i smak. Emil kjøpte leiligheten, og vi var klare til å pusse opp. Jeg kunne ønske vi tok noen bilder fra før vi startet, for det var ikke særlig fint. Kjøkkenet var smurfeblått, stuen var gul, gulvet var rødt og hvitmalingen hadde gått ut på dato for lenge siden. Nå er alt malt, og stilen faller mer i egen smak.

Det har tatt litt tid, men som ukene går begynner ting å ta form. Det var lenge mye basismøbler, men det starter nå å bli mer hjemmekoselig og fint. Jeg er veldig glad i denne leiligheten; jeg kan nesten ikke vente til sommeren slik at vi kan ta den solvendte verandaen i bruk også!

I Desember sluttet jeg i jobben på Telenor, og fikk en jobb på Lefdal. Jeg har jobbet relativt mye, så dette vil nok også bli en merkbar omvelting for meg i 2012.

Litt på etterskudd, men bedre sent enn aldri: Godt nyttår! Jeg tror 2012 blir ett kjempeår.

Ingen flere dager igjen for dette året som lyder noe julete navn. Advent er over, julaften er over og det samme er 1. og 2. juledag. Det betyr bare en ting; endelig er vi snart på riktig side av nyttår igjen! 2012 skal bli ett bedre år enn de fleste, det har jeg bestemt meg for. I det siste har det dukket opp nye utvekslingsmuligheter på studiet mitt, og med forhåpninger om herlige måneder på utveksling til enten Sør Afrika eller Australia så lyder jo fremtidsutsiktene for seg. Kvelden i kveld har også blitt brukt på å planlegge en liten sydentur med foreldre, før jeg tar denne lange flyturen på tvers av mange land som vil skille meg ifra dem. Forhåpentligvis er det også en mer pliktoppfyllende student som setter seg i forelesningssalen etter nyttår, for til våren vil jeg ha en eksamensperiode som er godt forberedt i litt lenger tid i forveien enn maks to uker.

Nå er jeg igang med min siste uke som ansatt på kundeservice for Telenor her i Kristiansand. Helt ferdig med mobilyrket er jeg allikevel ikke; på nyåret venter nemlig en stilling hos Lefdal elektromarked. Det er trist å slutte på Telenor, men jeg må ikke glemme at til syvende og sist så var det studiene som gjorde at jeg bevegde meg fra Hønebyen til det blide sørland, og en fast turnus på 50% kan dessverre være litt vanskelig å kombinere med studiene.
Nå gleder jeg meg til den 22. desember. Det er flere måneder siden jeg har vært hjemme nå, så en lang juleferie i hjemlige strøk skal bli ganske deilig. Mine kokkeegenskaper blir sakte, men sikkert bedre; allikevel ikke i nærheten av skillsene til min kjære mor og far.

Litt på etterskudd, men bedre sent enn aldri. På torsdag var semesterets siste eksamen levert, og jeg kan love deg at bøkene allerede er stuet vekk langt utenfor rekkevidde. Fridagene siden har blitt brukt til shopping, juleverksted og rydding. Det føles helt himmelsk og faktisk lete etter noe fornuftig å gjøre uten ett snev av dårlig samvittighet. Jeg hyller ferie!

Examen facultatum, du suger, bare så du vet det. Ikke bare prøver du å belære meg om problemer med aktør og struktur, du prøver også å overbevise meg om at det er den strukturorienterte teorien som til syvende og sist skiller meg og min etterlengtede juleferie fra hverandre.
Jeg er lei av å dagdrømme om Piere Bourdieu, fundere over Talscott Parson sin funksjonalisme, og å bruke Emile Durkheim som forklaring på mine egne eksamensdepresjoner. Det er langt på vei på tide å bytte ut disse avdøde samfunnsviterne ut med en eneste mann som har forklaring på alle problemer på denne tiden av året. Ikke bryr jeg meg om hvor irrasjonell han enn måte være som velger å fly over hus med gaver til alle uten å kreve noe tilbake. For første gang i historien vil jeg heller sitte på fanget til julenissen, enn å ha samfunnsvitere trampene rundt i hodet mitt. God jul.

I går hadde klassen bestemt seg for å fikse til ett lite julebord der alle bidro med mat. Lokasjonen var i leiligheten vår, og det ble en riktig koselig kveld.
Nå sitter jeg begravd i sosiologiske teorier, uinteressante filosofer og formuleringer med forsøk på å forklare vår sosiale verden. Nokså kjipt, men det er dog min siste eksamen. Heldigvis er det nok med julelys i gatene rundt meg, så lyset i tunnelen kan jeg skimte uansett om jeg vill eller ikke. I Kristiansand har selv heisekranene julelys. My eyes.
Søk i bloggen